søndag 21. mai 2017

Gresset som gror

Som mennesker næres vi av kjærlighet og anerkjennelse. Uten næring visner man. Noen sakte, andre fort. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, det blir grønnere den man vanner. Men hva med dem som glemmer å vanne? Som glemmer at gresset trenger frisk luft og sollys for å vokse.

Hva skjer når vi slutter å passe på? Vi skriker. Skriker etter vann, frisk luft og sollys. Og hvis ingen hører oss, ledes vi ut på ukjente stier, ofte de som vi ikke har tråkket før.

Våren er i anmarsj og det er på tiden å vanne plenen. Jeg for min del har revet terrassen og skal anlegge min første gressplen. Noen er bekymret for ugress eller for at plenen ikke skal næres nok. Jeg er ikke bekymret for noe så lenge gresset gror.

Når gresset gror er allting godt.