mandag 11. juli 2016

Øvelseskjøring

Igår hadde jeg en samtale. En av de mer irriterende samtalene. Det var med en mann som angret på alt. Han skulle ønske han hadde spart seg til ekteskapet. Til den ene - den spesielle.

Jeg er uenig alt dette, men jeg er ikke enig i argumentet om prøvekjøring heller. Man blir ikke bedre av prøvekjøring, bare mer erfaren.

Jeg mener mer at hver erfaring har sin egen verdi. Fra de første erfaringene som sniker seg inn i hjertet og blir der for alltid, som rødmen i ansiktet når du møter et vindkast fra fortiden i ferskvaredisken. Til erfaringene i midten som handler mer om deg selv enn de andre. Om å erobre, prestere, bli sett og skrive sjekklister på alt som er gjort og ikke gjort. Skogen, hytta, bilen, stranden, kjøkkenbordet, vaskemaskinen, kottet, kateteret, toalettet på bensinstasjonen. Ulike mennesker har ulike lister, men listene er der. Det er de alltid.

Den neste fasen setter seg ofte på andre siden av hjertet og blir der for alltid sammen med de første. Det er ofte her magien oppstår, nærheten, kontakten og dybden med et annet menneske. Det er vel denne fasen som avgjør om relasjoner styrkes eller svekkes. Det er ofte her relasjonenes betydning avdekkes.

Å bli gift har aldri vært et mål i seg selv. Å dele intimitet med en eller flere spiller ingen rolle. Det som er rett for meg er ikke rett for deg. Men om jeg skulle spart meg til ekteskapet og ventet til jeg ble gift hadde jeg satset på gjenfødelse som kanin i neste liv.