torsdag 14. april 2016

Personlig frihet eller eksistensiell angst

En halvspist hard avocado ligger i vinduskarmen. Sjokoladen er spist opp. Jeg har kjøpt dadler og appelsinjuice. En ny weekend alene i København er allerede igang.

Jeg kikker ut på biler, lyder og mennesker. Flere lyder, biler og mennesker enn hjemme på Nyeveien. Hva er det som skjer med oss mennesker når vi er alene? Og hvorfor høres tankene så tydelige ut i mitt egen selskap?

Skal jeg sette pris på muligheten jeg har til personlig frihet eller skal jeg påvirkes av min eksistensielle angst for det å være alene. Det første møtet med blikket i speilet føles fjernt. Nesten som det første møtet med seg selv.

Heldigvis har jeg lært å spise med følelsene. Jeg tar en pose chips og styrter appelsinjuicen. Heldigvis ser jeg like smashing ut halvrund som syltynn.