onsdag 16. november 2016

Piken fra Romania

Gapet mellom personlig frihet til å velge og samtidig være i en situasjon uten alternativ kan noen ganger være to sider av samme sak. 

Dette erfarte jeg sist jeg valgte å bruke lørdagskvelden på strippeklubb. Lukten i lokalet satt fast i veggen, ølen var overpriset og liten, musikken hentet fra spotify med reklamespor innimellom. Store vakter med store muskler og små jenter med lite klær beriket lokalet i salig blanding mellom lek og alvor. 

En av dem kom til vårt bord for å gå igjennom kveldens meny med påfølgende prisliste. Jenta var fra Romania. Vi var fra Norge. 

I dialogen med piken fra Romania fikk vi pratet rundt trivsel og arbeidsmiljø. Hun reiste rundt i alle storbyene i Europa og oppholdt seg aldri lengre en 1 måned i hver by. Hun tjente godt, levde komfortabelt og fikk reise mye. Hun hadde snart sett det Europa har å by på. 

Hva er det med denne dialogen i settingen som gjør meg splittet? Mine egne holdninger om jenta som et offer for sine begrensede muligheter, eller min egen paternalisme som definerer at valget umulig kan være frivillig. 

Jenta fra Romania kan både være offer eller en frihetssøkende kvinne som har tatt et bevisst valg av livsstil og inntjening til livets daglige brød. Hun var hyggelig mot meg, jeg var hyggelig mot henne. Dansen ble sett, blikk ble utvekslet og vi ses ikke igjen. 

Piken fra Romania kan være hvor som helst. Men hvem er hun?