fredag 4. november 2016

Livsvitne

Samlivsekspert Sissel Gran besøkte Egersund i uken som gikk. Hun er en av dem som forteller klokt, nyansert og med et skarpt blikk på samlivsbrudd og hvorfor mange velger å gå fra hverandre.

Et brudd har ofte en forhistorie. Forhistorien er ofte lang. Mennesker går fra hverandre fordi de føler seg ensomme. Mange er redd for å miste seg selv. Mange går av eksistensielle grunner, for å finne tilbake til seg selv uten å miste for mye på veien.

Gran ville at vi skulle huske ett ord fra kvelden i kinoen. Livsvitne. Å være hverandres livsvitne i langvarige parforhold.
Jeg har lært å føle stor respekt for parforholdets evne til å romme smerte. Men likevel. Den dagen vi ikke lenger er hverandres livsvitne, den dagen vi ikke lenger bekrefter hverandres identitet og er hverandres trygge sted, men heller er en kilde til hverandres skam, uro, ensomhet og angst – den dagen er parforholdets hensikt borte og den emosjonelle kontrakten brutt. Da går folk. Jeg forsvarer det. Det er vondt for ungene, vondt for de forlatte, vondt for dem som går, men forståelig. Livet er kort. Lidelsen er lang.

Jeg er enig med Gran, samtidig tenker jeg at et menneske kan ha mange livsvitner. Vinter som er livsbekreftende i de ulike kapitler i livsboka. Familien, venner, kolleger og partnere gjennom livet. Kjærester, kortvarige så vel som langvarige er alle livsvitner som alle kan fortelle en historie.

Min historie.