tirsdag 26. juli 2016

Tiden som kom eller gikk

Noen foreldre mener at den beste tiden med barna er når de har lagt seg. Andre mener at tiden med barna handler om å få tiden til å gå. Tiden må gå til barna skal legge seg igjen. Og sånn går dagene.

Jeg møter mange småbarns foreldre som har gitt opp. De har ikke gitt opp barna, men seg selv. De har  ikke gitt opp som foreldre, men parforholdet. Det er ikke tid nok.

Jeg mener ikke at tiden går. Jeg mener at tiden kommer. Og med det har man alternativer. Man kan la tiden gå fra seg selv og parforholdet, eller man kan ta tiden tilbake med å forholde seg til tiden på en annen måte.

Tiden kommer til meg hver morgen når solen står opp. Her kan jeg velge å bli dratt baklengs ut av sengen når barna hopper på hodet mitt, eller jeg kan stille beredt. Med full beredskap kan jeg møte barna til frokost etter en god yogaøkt og varm dusj. Tiden kommer til meg hver kveld når solen går ned. Istedenfor å møte kvelden som slakt på sofaen kan kvelden møtes i en solhilsen som gir energi og overskudd. Hva overskuddet skal brukes til får være opp til den enkelte, men overskuddet finnes.

Overskuddet finnes i tiden, hvis tiden kommer, ikke går.