søndag 14. februar 2016

Reisen til Marokko

Drømmen om Marokko var bare dager unna. Marokko med dets magiske utrykk og pulserende inntrykk. Vi var på vei - alle sammen.

Men så stoppet kroppen. Akutt. Kroppen ville heller innom sykehuset for operasjon enn å oppleve Marokkos Magi. Så ulogisk, men samtidig så forståelig.

Kroppen skulle ikke til Marokko nå, den skulle stoppe opp. Hvorfor vet jeg ikke ennå, men det er sånn kroppen gjør. Kroppen må sette en grense for at sjelen skal bli hørt.

Hva som skal høres denne gangen vet jeg ikke, men jeg skal lytte. Denne gangen skal jeg lytte etter. Kroppen snakker hele tiden, men vi hører ikke.

Marokko skal ingen plass, Marokko bor i Marokko.

Jeg lytter og Marokko venter.