mandag 25. januar 2016

Fra tabu til tema

Det er mange mennesker som er så avhengige av hjelp i hverdagen at deres seksualliv er avhengig av helse- og sosial personalets kunnskap, holdninger og kompetanse. Det er allikevel mye som tyder på at tematikken fremdeles er tabuisert.

Alle mennesker har en seksualitet, uavhengig av kjønn, alder, sykdom, funksjonsnedsettelse eller livssituasjon. Dette betyr at den seksuelle livskvaliteten for mange er truet, nettopp fordi den seksuelle handlingsfrihet er begrenset enten av sykdom, funksjonsnedsettelse eller alder.

Mennesker som har begrenset handlingsfrihet i forhold til sin seksualitet er derfor avhengige av at helse- og sosialarbeideren har nødvendig kompetanse og trygghet til å kunne skape nødvendig handlingsrom og tilrettelegge for seksuell livskvalitet.

Hva med å skape rom og verne om privatlivet på sykehus, i botilbud, på sykehjem og i eget hjem? Hva med å informere, rådgive og veilede når situasjonen krever det? Hva med å tilby tilrettelegging og praktisk bistand når en situasjon krever det? Og hva med å gi nødvendig opplæring til de som trenger det?

Dersom vi aksepterer det faktum at vi alle har rett til seksuell livskvalitet, hvilke tiltak kan vi gjøre i boligen, på sykehjemmet eller i det tilrettelagte botilbudet? Og hvordan skal den seksuelle utvikling og innlæring hjelpes hos mennesker med psykisk utviklingshemming?

Barn med ulike funksjonsnedsettelser har som alle andre barn behov for å utvikle deres egen identitet i forhold til kropp, kjønn og seksualitet. Hvordan skal vi hjelpe disse barna i å forhindre fremmedgjørelse fra egen kropp og hjelpe dem med deres egen seksuelle utvikling og identitet? Hvordan skal vi lære disse barna å sette grenser for egen kropp og forebygge overgrep?

Mennesker med alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser har ofte bruk for støtte for å kunne utvikle tillit til deres egen seksualitet. Ofte er helse-og sosial personalet en viktig del av ens miljø og omgivelser. Det ligger derfor et stort faglig, etisk og juridisk ansvar til den enkelte arbeider i å forvalte denne tematikken med respekt og anerkjennelse.

Hva gjør dere på boligen, i hjemmet, på sykehjemmet eller institusjonen for å legge tilrette for seksuell livskvalitet? Hvordan vil du reagere hvis du finner to pasienter nakne i samme seng på en psykiatrisk avdeling? Skal vi tillate at en ung utviklingshemmet kvinne har en ny partner hver uke? Hvem bestemmer - og hvem har definisjonsmakt?

Kilde: Johansen, Thyness og Holm: Når seksualitet tages alvorligt (2001).